Hvert femte barn trenger briller
Rundt 20 prosent av norske skolebarn trenger synskorreksjon. Mange av dem har aldri fått synet undersøkt av en optiker.
– Når barn sliter med synet uten at det oppdages, går det ut over læring, konsentrasjon og trivsel. Foreldrene tror gjerne at dette blir fanget opp av andre, sier Tina Alvær, daglig leder i Optikerbransjen, som organiserer 535 optikerforretninger over hele landet.
En grovscreening, ikke en synsundersøkelse
Etter Helsedirektoratets retningslinje bør syn være et tema i helsesamtalen på 1. trinn. Selve skarpsynet måles først når eleven, foreldrene eller læreren har sagt fra om at noe er galt. Da måles avstandssynet med synstavle.
– Det er en grovscreening av avstandssynet, ikke en synsundersøkelse. Den fanger ikke opp langsynthet, samsynsproblemer eller fokuseringsvansker – nettopp de tingene som gjør lesing og lekser tungt. Går barnet gjennom uten bemerkninger, kan familien sitte igjen med en falsk trygghet, sier Alvær.
Barnet sier ikke nødvendigvis fra selv
Barn som ser dårlig, vet sjelden om det. De har ingen sammenligning, og antar at alle ser tavlen like uskarpt som dem.
– Derfor er det de voksne rundt barnet som må se etter tegnene. Et barn som gnir seg i øynene, legger hodet på skrå eller unngår å lese, forteller deg noe, sier Alvær.
Synet endrer seg også underveis i skoleløpet. Små barn er ofte langsynte, mens mange utvikler nærsynthet i tenårene.
Kort ventetid og støtte fra NAV
Hos optiker er ventetiden kort, og fastleger og øyeleger med lange ventelister belastes ikke. Optikeren kan henvise videre ved behov.
Trenger barnet briller, dekker NAV ett par i året etter faste satser bestemt av brillestyrken. Optikeren søker på vegne av familien, og støtten trekkes fra i kassen.