Optikerbransjen var tydelige i sin tale i debatt i går kveld: Vi ønsker å være en del av løsningen på de utfordringene norsk helsevesen står ovenfor i årene som kommer. Vi finnes der folk er, og som autorisert helsepersonell bør vi i mye større grad benyttes som en ressurs i førstelinjen.
Da Dagens Medisin for første gang inviterte til fagseminar om øyehelse, var en viktig del av programmet diskusjon rundt oppgavedeling og samhandling mellom fastleger, øyeleger og optikere. Her stilte vår daglige leder, Tina Alvær til debatt i panel sammen med blant annet nestleder i Norsk oftalmologisk forening (Øyelegeforeningen), styreleder i Glaukomforeningen og avdelingsleder ved øyeavdelingen Oslo Universitetssykehus.
Kom med tydelig ønske om videre dialog
Under panelsamtalen ble Optikerbransjen utfordret på hvordan våre medlemmer kan brukes bedre for å møte det økende antallet pasienter og hvilke barrierer som finnes.
– Ingen av oss opererer i et vakuum. Vi er helt avhengige av hverandres kompetanse for å sikre en effektiv øyehelsetjeneste til det beste for pasientene, innledet Alvær med på scenen.
Samtidig påpekte hun at optikere i dag er en stor, men delvis uutnyttet ressurs.
– Optikere gjennomfører over 1,8 millioner årlige konsultasjoner. En av de største utfordringene vi har i dag er at vi ikke er rapporteringspliktige og dermed ikke har tallgrunnlag på hvor mange pasienter vi beholder og følger opp.
– I tråd med Helsepersonellkommisjonens anbefaling om at pasienter bør møtes på lavest mulig nivå, ser vi et betydelig potensial for smartere oppgavedeling mellom faggruppene. Øyelegene er en knapp ressurs, og de må få bruke tiden sin på pasientene som virkelig trenger deres spesialkompetanse.
Et sentralt budskap var ønsket om tettere samarbeid.
– Vi vil gjerne sette oss ned med Øyelegeforeningen for å finne ut hvordan vi best kan ivareta pasientene sammen. Hvilke oppgaver eller pasientgrupper mener dere at optikere kan ta større ansvar for?
Avslutningsvis ble betydningen av gjensidig avhengighet tydelig fremhevet.
– Vi trenger mer dialog og samhandling på feltet, slik at det kommer pasientene til gode. Vi støtter et nasjonalt synsregister der både private og offentlige aktører deltar, slik at datasettet blir komplett og nyttig.
Innovasjon som kunne kuttet køer – men som stoppet opp
Et av målene med Vestres ventetidsløfte er å utvikle nye måter å organisere tjenestene på, og å ta i bruk teknologi som kan utnytte kapasiteten bedre og redusere køene. I panelsamtalen ble det stilt spørsmål ved hvordan innovasjon og smartere organisering konkret kan bidra til kortere ventetider i øyehelsetjenesten. Her ble Retscreen i Nord-Norge brukt som eksempel.
– Retscreen er et grotesk eksempel på hvordan vellykket innovasjon kan stoppe over natten, sa Optikerbransjen, og pekte på hvordan et velfungerende samarbeid mellom optikere og øyeleger ble avviklet da det regionale helseforetaket i nord valgte å trekke tjenesten inn i egen drift.
For de som ikke kjenner modellen, ble Retscreen forklart slik: Pasientene møtte sin lokale optiker, fikk tatt fundusbilder med allerede tilgjengelig utstyr, og bildene ble sendt til Retscreen. Der gjorde øyelegen en vurdering av om pasienten kunne følges opp hos optiker, trengte time hos øyelege eller måtte videre til sykehus for behandling.
– Det var et system som sparte tid, penger og reisebelastning for pasientene, ble det forklart.
Til tross for tydelig politisk press for å beholde ordningen, valgte RHF å bygge opp en egen screeningtjeneste, inkludert innkjøp av nye, kostbare kameraer.
– Da går innovasjon og god oppgavedeling rett i bakken. Og det er synd. Ikke for oss, verken optikere eller øyeleger, men for pasientene. Det er for dem vi er her. Det må vi aldri glemme, sa en engasjert Alvær fra scenen.