For Svein Tindlund er optikerbransjen en bransje det er lett å bli glad i. Som ny styreleder i Optikerbransjen vil han bidra til at faget, butikkene og menneskene i bransjen får gode vilkår for videre utvikling.
Optikerbransjen valgte Svein Tindlund som ny styreleder under årets generalforsamling. Til daglig jobber han i Specsavers, der han er Clinical Affairs Lead for Nord-Europa og Nederland.
Han mener mye av styrken ligger i nærheten mellom aktørene, viljen til å dele kunnskap og evnen til å finne praktiske løsninger som fungerer i hverdagen. Nå går han inn i styrelederrollen med et tydelig ønske om å bidra til å utvikle bransjen videre.
Gratulerer som ny styreleder. Hva var motivasjonen din for å gå inn i rollen?
Motivasjonen var å være med og drive bransjen videre. Jeg er rett og slett veldig glad i denne bransjen. Jeg har jobbet i flere deler av den, sett den fra mange sider og er opptatt av at den skal leve godt videre, både faglig og kommersielt.
Hva legger du i det?
Uten gode, sterke og flinke arbeidsgivere får vi ikke gode bedrifter. Da blir det heller ikke like bra å jobbe der. Til slutt kan det også gjøre det vanskeligere å utvikle faget.
Derfor er jeg opptatt av å bidra til at bransjen kommer videre på alle mulige måter.
Hvorfor er Optikerbransjen viktig?
Optikerbransjen er den viktigste organisasjonen for optiske bedrifter.
Det er svært viktig å ha en organisasjon som forstår faget, og som samtidig forstår sammenhengen mellom fag og kommersielle rammer. Der har Optikerbransjen en viktig rolle. Og der skal vi bli enda bedre.
Hva tenker du er det viktigste du og styret skal jobbe med i perioden som kommer?
Vi har en rekke viktige saker som vi jobber politisk med på vegne av bransjen. Barn og syn har alltid vært viktig. Det er avgjørende at vi fortsetter å holde trykket oppe, slik at politikerne videreutvikler barnebrilleordningene og gir offentlig støtte til synsundersøkelser for barn.
Optikerbransjen jobber også kontinuerlig med rammebetingelser for å drive butikk. Det skal rett og slett være lettest mulig å drive optisk virksomhet.
I tillegg er det viktig å få en god dynamikk mellom alle partene i bransjen. Tidligere har det vært tre tydelige parter: Norges Optikerforbund, tidligere Synsinformasjon og USN. Etter hvert som bransjen har blitt større, og verden har gått videre, er det naturlig at hver av partene får flere særinteresser. Likevel må vi finne gode måter å samarbeide om de viktigste sakene på.
Vi er allerede enige om at vi skal samarbeide om å få rett til terapeutika. I tillegg har vi flere andre saker som er viktige for vår organisasjon.
Hvis du ser på bransjen, ikke bare organisasjonen: Hvordan ser du på mulighetsrommet der vi står i dag?
Her handler det om at vi må henge med.
Først og fremst må vi sørge for at butikkene fortsatt er gode steder å jobbe, og at de hele tiden prøver å bli bedre. For dem som jobber der, er det viktigste at jobben er god, lærerik og utviklende på alle måter.
Vi må også følge med på det som skjer internasjonalt. Det er sterke innovasjonskrefter globalt, særlig innen digitalisering. Digitaliseringen og innovasjonspresset er ikke noe kjedene alene styrer. Det drives frem av teknologi, innovasjon og investeringsmiljøer som ønsker å utvikle nye ideer.
Noen av ideene er gode, men det betyr ikke nødvendigvis at de passer perfekt for norsk optometri. Likevel vil vi bli utfordret på dette, og derfor får vi en stor oppgave som en slags gatekeeper: Hva fungerer? Hva er smart? Hva bør vente? Og hva bør kanskje aldri komme?
Dette er også noe du jobber med til daglig?
Ja, det er det. Det handler mye om vurdering av teknologi og bruk av innovasjon.
Hva er bransjens største styrke i dag?
Styrken til bransjen i Norge er fortsatt at vi er et lite land. Det kommer vi alltid til å være. Det er veldig lett å nå folk i bransjen hvis man vil noe. Da er det bare å løfte telefonen og diskutere nesten hva som helst med hvem som helst. Slik er det ikke i alle andre land.
Har man en god idé, er det fullt mulig å løfte den frem og få støtte for den. Små forhold og stor takhøyde har vært viktig, og det må vi ta vare på.
Jeg vil også trekke frem miljøet på Kongsberg. Det miljøet har gjort mye for bransjen. At bransjen har vært så samkjørt gjennom mange år, er heller ikke standard i større land.
Hvordan kan Optikerbransjen fortsette å være relevant både for små butikker og store kjeder?
Det handler først og fremst om rammebetingelser. Når myndighetene innfører nye krav, regler eller planer, berører det hele bransjen. Det kan gjelde førerkortforskrifter, tilknytning til Norsk helsenett eller andre viktige saker. Da har både små butikker og store kjeder behov for den samme faglige støtten, rådgivningen og koordineringen.
Et godt eksempel er at vi har fellesavtale med Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Uten Optikerbransjen måtte hver enkelt aktør håndtert dette på egen hånd.
I styret er både kjeder og små, selvstendige aktører representert. Min opplevelse er at det ikke er uenighet om retningen i slike saker. I Norge har vi tradisjon for å se bransjen som et fellesskap og stille spørsmålet: Hva er best for alle?
Det har skjedd store forandringer i Optikerbransjen de siste årene. Hva tenker du om en ytterligere profesjonalisering av organisasjonsformene i bransjen?
Det norske arbeidslivet er i stor grad bygget på trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Det handler ikke bare om ansattes rettigheter, men også om hvordan gode organisasjoner og tydelige strukturer kan bidra til bedre rammebetingelser, mer forutsigbarhet og sterkere bedrifter.
Det siste året har fagforeningene blitt tydeligere, og det bygges nye allianser på den andre siden av bordet. Derfor må vi også ta diskusjonen om optikerbransjen bør profesjonalisere organisasjonsformene ytterligere.
Apropos trepartssamarbeidet. Har du alltid vært opptatt av organisasjon?
Jeg kommer fra en stolt fagforeningsfamilie, så jeg kan ikke si at jeg ikke har vært opptatt av organisasjonsliv og arbeidsliv. Men jeg var nok ikke så opptatt av det da jeg var helt ny som optiker. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg forstått verdien av at noen jobber i bakgrunnen for å legge til rette og finne retning på vegne av fellesskapet.
Det er også verdt å nevne at jeg har sittet i styret i Norges Optikerforbund. Så jeg liker å tro at jeg har god kjennskap til begge organisasjonene i bransjen vår.
Hva håper du bransjen tenker om Optikerbransjen om noen år?
Jeg håper de tenker at Optikerbransjen har vært med på å gjøre det lettere å drive butikk, og at vi har bidratt til å få bransjen videre.
For meg handler det om at bransjen skal leve godt videre, både faglig og kommersielt. Da må vi finne de viktigste sakene vi kan stå sammen om.